På fredag kjører MFK-bussen sørover og over fylkesgrensa til Sogn og Fjordane. Med seg i bagasjen har spillere og trenere null poeng og null scoringer på reisefot.
Publisert: 25.04.2012 kl. 17:40 , endret: 25.04.2012 kl. 17:45
Jeg har tro på at dette forandrer seg i Sogndal på lørdag. Molde kan, og vil, score mål og vinne borte mot Sogndal. Det viktigste er likevel om de har troa på det selv når de reiser nedover.
Molde har vist seg veldig sterke hjemme på Aker Stadion i år. Senest på mandag mot LSK fikk vi se et lag som med klokkertro på eget spill, avgjøre kampen mot slutten.
På bortebane, derimot, har det så langt ikke vært noe å juble for. Dette kan selvsagt gå utover selvtilliten og troen på å få med seg tre poeng hjem igjen.
Nå har MFK så langt bare spilt to kamper på fremmed gress, så det er ingen grunn til uro enda. I tillegg er det to tøffe bortekamper, der verken MFK eller andre tradisjonelt ikke har hatt for vane å få med seg alt for mye tilbake. Ser man bak resultatene så har også Molde gjort godkjente kamper i Rogaland. Og det er viktig for gruppa. Selv om det ikke har gitt uttelling i mål eller poeng, vet de at de kanskje har fortjent litt mer. Og det kommer Sogndal til å få kjenne.
Men MFK trenger mål og poeng i Saftbygda.
For med tre kamper på rad uten, begynner det å vise en trend. Det som er positivt er at MFK har vist at de tåler en smell i trynet. De tåler at motstanderen tar ledelsen og fortsetter likevel å spille sitt eget spill. Dette håper jeg de greier å fortsette med i Sogndal.
For de kan få seg et slag i trynet. Sogndal er stinne av selvtillit og har enda ikke tapt i årets tippeliga. Hjemme har de riktignok bare fått 2 poeng, men på bortebane har de hentet 7 poeng mot sterke hjemmelag som Odd, RBK og VIF. Og de lider ikke så stort savn av Even Hovland virker det som heller. Sogndal har ett baklengsmål så langt i år. Det er utrolig sterkt med tanke på de lagene de har møtt.
Den største æren for det har Kenneth Udjus. Han har vært glimrende i Sogndal-målet så langt i år. Men hele laget skal ha mye ros for måten de har spilt og forsvart seg på. Jeg så de på Årølia i mars, og allerede da viste Sogndal at de har utviklet seg mye siden i fjor. De har gode, sultne offensive spillere og er alltid godt organiserte. Kampen på Årølia endte 0-0 og senere resultater har vist at det ikke var tilfeldig. Sogndal er gode. Og det blir en veldig tøff kamp for MFK-guttene.
Å møte Sogndal i Tippeligaen er en litt annerledes opplevelse. Bussturen nedover er lang og kronglete. Selv den tøffeste passasjer kan bli bilsyk av mindre. Men naturen er praktfull så man kan nyte den, om det blir litt pauser. Det er også imponerende at Sogndal har et tippeligalag. For det er ikke en metropol man ankommer etter en 5-6 timer på buss. Og laget drives godt. Mange større klubber har veldig mye å lære av Sogndal IL.
Kampene på Fosshaugane har alltid vært jevne for MFKs del. Det har stort sett endt med ettmålsseier enten for SIL eller MFK.
Selv husker jeg spesielt godt siste serierunde i 2003. Vi reiste nedover, og kunne faktisk rykke direkte ned om vi tapte og andre resultat gikk mot oss. Odd Berg var hovedtrener og som vanlig var Odd tydelig nervøs før kampen.
Hans brennende engasjement for klubben gir ofte et utslag av veldige nerver når det nærmer seg kampstart. Til pause ledet vi 3-0. Det lå an til at 3-4 lag måtte score fire mål hver pluss en kollaps fra oss om det skulle gå ille.
Men Odd fikk liksom ikke roet seg ned. I pausen husker jeg til slutt Trond Strande reise seg opp og si at Odd skulle slappe av.
«Dette ordner seg». Det endte med seier og en av de korteste bussturer jeg har opplevd hjem fra Sogndal.
Det håper jeg MFK-spillerne tror selv også på lørdag. At det ordner seg. For jeg er sikker på at i helga får vi nyte årets første tre-poenger på bortebane. Bare guttene er tålmodige, spiller sitt eget spill og gjør det Ole Gunnar, Mark og Richard sier. For å reise hjem med tre poeng, er en fantastisk god følelse for en fotballspiller. Og bussturen blir dessuten bare halvparten så lang. Det vet jeg spillerne er villige til å ofre alt for ute på Fosshaugene Campus.
